Portal

Portal viser at det er mange inngangar til fortida, og at fortida også kan fortelje oss noko om notida og framtida. Elevane får hjelp til å forstå innhaldet i kapitla i grunnbøkene sidan dei systematisk er bygde opp rundt problemstillingar.

Portal

  • vekkjer interesse og fremjar kritisk sans gjennom ei samanhengjande og problematiserande framstilling av historia
  • har ei oppgåvebok for elevane, Arbeidsportal, som gir elevane teoristoff med eksempel til blant anna kjeldegransking og ulike syn på historia. Elevane vil dessutan finne enkle oppgåver (repetisjonsspørsmål) og omfattande oppgåver og arbeidsopplegg, i hovudsak med utgangspunkt i ei eller fleire kjelder
  • har mange ulike typar opplegg for elevar og lærarar på fagnettstaden, strukturerte etter kapitla i grunnboka

Portal påbygging Vg3 har høg fagleg kvalitet og inneheld akkurat det stoffet elevane treng – verken meir eller mindre. Læreboka og nettsidene fører elevane greitt gjennom påbyggingskurset i historie.

Portal påbygging

  • er forståeleg og oversiktleg
  • har eit omfang og ein struktur som gjer det mogleg å komme gjennom alt stoffet på kort tid

Støtter kompetansemålene

  • bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger
  • finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger
  • forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette
  • identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger
  • presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger
  • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
  • drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger
  • finne og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
  • forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette
  • gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
  • tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid
  • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
  • utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
  • forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver
  • forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn
  • gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen
  • gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden
  • gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater
  • gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet
  • gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet
  • gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer
  • presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder
  • sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst
  • drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
  • finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
  • forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn
  • gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder
  • gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
  • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
  • gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken
  • gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden
  • gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater
  • gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet
  • presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder
  • sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst
  • undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet

Kontaktinformasjon

Besøk våre nettsider

Tilhører årstrinn

Tilhører fagområdene

Relatert til læreplanene